Bakeboka Dikt Tipsboka

Ikke alle som vet…

Jeg har valgt å ikke være privat i mine innlegg på bloggen. Det mest private jeg snakker om, er hva yngstemann, eldstemann eller ektemann mener om det jeg lager av mat.

Nå skal jeg allikevel bli veldig privat.

Her i huset har vi opplevd en stor sorg som vi alle 4 bærer med oss; Vi har et barn for lite.

Guttene har en søster, og mannen min og jeg har en datter. På grunn av en hjerte- og lungefeil fikk Nora bare leve i 9 dager. Å miste sitt barn er noe av det verste jeg har opplevd. Jeg unner ingen å måtte gå igjennom det vi har gjort.
Hvordan klarer man å komme seg igjennom noe sånt?
Vi gikk i sorgterapi, men følte ikke at dette var noe for oss. Det som reddet oss, var at vi var nødt til å stå opp hver dag for å ta oss av eldstemann som da bare var 1,5 år. Han var solstrålen som lyste opp i mitt mørke indre, og året etter kom det nok en solstråle som fylte våre liv med lys og glede.

19. januar 2016 ville Nora ha fylt 18 år. Selv om det er lenge siden dette har skjedd, er det noe som vi bærer med oss hver dag.
Man kan selv velge hva man vil gjøre med disse tunge stundene man opplever i livet. Jeg har valgt å gjøre om disse tunge opplevelsene til gode minner om Nora, for det er tross alt de eneste minnene jeg har om henne.

Jula og januar har alltid vært spesielt tøffe tider. Jula er ikke like vanskelig nå lenger, det er januar som er verst. Dagen hun ble født, dagen hun ble døpt, dagen og klokkeslettet hun døde, og hva vi gjorde da. Dette er tanker jeg går igjennom hvert år.
Hvorfor gjøre dette mot seg selv, er det sikkert noen som lurer. Ja, dette er tunge dager, men det er også de dagene i året hvor jeg føler meg som nærmest med henne. Dette er mine og hennes dager, det er de dagene vi delte med hverandre.

Nå synes gutta jeg kan være litt av en hønemor av og til, og selv om de kan irritere seg grønne over dette, skjønner de veldig godt hvorfor jeg er sånn.

Jeg har prøvd å sette ord på følelsen ved å lage noen dikt om sorgen. Av og til får jeg behovet for å sette meg ned for å skrive litt. Kanskje du finner noen ord som også treffer deg i hjertet.

 

Sorg
Sorgens intense smerte,
lager dype rifter i mitt hjerte.
Med tanken på en kjær å miste,
føles det som det skal briste.

 

Sorg vs. glede
Følelsen av ensomhet,
forsvant med opplevelsen av kjærlighet.
For et hjerte fylt med glede,
slår sorgens hvite klede.

 

Det verste
Det verste er ikke sorgen eller savnet.
Det verste er ikke tanken på hvor man vil havne.
Det verste er ikke å måtte ta farvel.
Å se min kjære lide, er det verste for min sjel.

 

Nå vet du litt mer om meg og mine. Håper jeg ikke har skremt deg vekk fra denne matbloggen med min private og personlige stund.

Skriv ut

RELARTERTE SAKER...

10 kommentarer

  • Reply
    Mona skogvoll Nilsen
    12. desember 2015 at 09:42

    Kjære Tove
    Dette visste ikke jeg…
    Jeg vet heller ikke hvordan det er å miste sitt barn, men jeg vet hvordan det det er å leve i det uvisse om sitt barn kan overleve, da jeg har et barn som har vært syk siden fødsel.
    Og det med å være hønemor er så sant som men Amen i kirka:)
    Jeg er helt lik, men som du sier det får de leve med.
    Jeg synes du er tøff:) lykke til videre, jeg følger deg for jeg er også veldig gla i å bake:)

    • Reply
      Tove Holter
      12. desember 2015 at 21:05

      Vi har alle vårt, og jeg vet akkurat hvor tøft du har hatt, og har det. Minstemann kom ikke bare med lys og glede, men også med bekymringer, da han hadde samme sykdom som storesøster. Hans hjertefeil kunne derimot opereres, og i en alder av 14 år ble han erklært hjertefrisk.
      Det høres ut som du også er tøff. Jeg sier som en nord-norsk lege sa til meg; Æ veit du vil stå han av. Klem :)

  • Reply
    Inger Anne
    12. desember 2015 at 14:27

    Tenkte nok det kom til aa handle om det. Har lagt sammen 2 og 2 opp gjennom aarene og forstaatt at du har opplevd det vaerste. Man glemmer aldri et barn man har mistet, det baerer man alltid med seg. Önsker deg og familien gode dager og all kraft dere trenger for januar. Sender varme tanker <3

    • Reply
      Tove Holter
      12. desember 2015 at 21:06

      Takk. Ønsker deg og dine en god og fredfull jul, Inger Anne :) Klem :)

  • Reply
    Tone Sundland
    18. desember 2015 at 11:53

    Tenker på deg.
    Vet godt hvordan du har det. Mistet selv en datter for 21 år siden og selvfølgelig er hun med i mine tanker enda. Sorgen blekner, men minnene er der. Min lille Sara levde bare 6 timer, men hun hadde tross alt levd 9 mnd. i min mage og var egentlig helt frisk. Det var bare max uflaks sa legen, misfarget fostervann i lungene, skjer veldig sjelden, og ender enda sjeldnere med døden, men Sara var stor og sterk og trakk “giften” langt ned i lungene da hun tok sitt første åndedrag. Vel, livet skal og er ikke enkelt, men jeg tror vi blir sterkere av motgang. Godt å tenke på at du har mennesker rundt deg som er glad i deg og at dere tar vare på hverandre :-)
    Ha en flott jul med masse kos.

    • Reply
      Tove Holter
      19. desember 2015 at 08:46

      Ja, Tone, vi er mange i samme situasjon, og selv om dette er en bunnløs sorg når man står oppi det, lærte jeg å finne trøst i minnene jeg alltid bærer med meg.
      Klem :)

  • Reply
    Astrid
    8. januar 2016 at 18:57

    Hei Tove, jeg er ny til å se på bloggen din, men har allikevel fulgt deg en stund, på både fb og instagram. Og nå på tv. Du er fantastisk flink og en stor inspirasjon. Synd at du ikke gikk videre på kakekrigen, men som du sier, det var moro å være med. Så trist at du har mistet et barn, det må være noe av det verste og det forlater deg aldri. Varme tanker til deg <3

    • Reply
      Tove Holter
      11. januar 2016 at 22:30

      Takk, for gode ord, Astrid.
      Ja, det var veldig morsomt å få være med, og jeg gikk langt utenfor komfortsonen min når jeg gjorde dette. Men, jeg hadde absolutt gjort det igjen :)

  • Reply
    Fru Jacobsen - Ikke perfekt, men alltid ekte
    20. januar 2019 at 09:26

    Den nederste traff meg fullstendig ❤️ vi mistet svigerfar 11. Januar. Og det vanskeligste er det å se min kjære ha det så utrolig vondt ?

  • legg igjen en kommentar