Forside krimroman - som fortjent - forfatter Tove Holter
Dikt Gave Tipsboka

Kapittel 12
Som fortjent?

KAPITTEL 12

Fredagen hadde gått fort. Alle, det føltes i hvert fall sånn, kom innom butikken i dag. De fleste av ren nysgjerrighet nå som det endelig hadde skjedd noe i her i fredfulle Liljenes, men også de som virkelig bryr seg om at hun har det bra.

Mathilde er sliten. Butikken er lukket og låst, og nå som alle vet hva som har skjedd, føler hun seg trygg på at dette ikke vil kunne skje igjen uten at noen får det med seg. Det er rart med det, snakkingen og ryktene som hun alltid har irritert seg over, bidrar nå til at hun føler seg trygg.
Nysgjerrigheten til folk, gjør at de ser en ekstra gang etter når de passerer butikken.
Dette i tillegg til at Martinsen og Andreassen ikke har så mye annet å gjøre for tiden enn å kjøre forbi, gir Mathilde en følelse av å være en del av et engasjert samfunn som bryr seg om hverandre på en helt annen måte enn før.

Espen bor sammen med henne mens de venter på en oppklaring av innbruddet, og mens han slumrer på sofaen etter middagen, har hun fått en Brownie med vaniljeostekrem inn i ovnen. Denne skal hun servere i butikken i morgen.
«Om han skal bo her noen dager, må jeg lære meg å lage mat for 2
Kaken har hun allerede testet ut i en liten variant, men den som er i ovnen nå, er en større utgave. «Du kan glede deg til denne», Espen.

Enten sover han, eller så hører han ikke hva hun sier, for det er ingen tilbakemelding å spore borte fra sofaen. Han ser så fredfull ut der han ligger.

Mathilde lister seg ned i mørket i butikken. Hun kjenner nervøsiteten stige, men selv om hun er enig med seg selv om at dette kan være en dårlig idé, klarer hun ikke å la være. Noen der ute truer jobben hennes, hjemmet hennes og hverdagen hennes, ja, alt som hun har jobbet så hardt for å oppnå, så det er vel ikke så rart hun ønsker å få en ende på dette så raskt som mulig. Men, for alt hun vet, har de allerede funnet det de lette etter, og er forduftet for lenge siden. Hun må bare sjekke om alt er som det skal være der nede.
«Det er jo lov til å håpe.»

Klokka på ovnen ringer, noe som betyr at kaken er ferdig. Hun hører veldig til romstering ovenfra, og løper opp.
Mathilde legger ikke merke til den mørke skikkelsen som står under et tre på andre siden av gata, og som viser uvanlig stor interesse for blomsterbutikken hennes.

“Jeg må ha sovna”, kommer det fra Espen. Han er helt i ørska. Da hun gikk ned lå han vannrett og avslappet, men nå står han oppreist og ser sliten og dratt ut.
“Ja, du gjorde det. Jeg gikk ned for å se over butikken, og der ser alt fredfullt ut.”

“Så bra, men lov meg at du er forsiktig. La heller meg gå ned for å sjekke om du ønsker å vite hvordan det står til der nede.»
Mathilde lover, men vet med seg selv at den lovnaden helt sikkert vil bli vanskelig å holde.
«Hva er det som lukter så godt? Har du bakt kake?”
“Mens du sov, lagde jeg en ny variant av Brownie, og den har jeg kalt Mathildes Brownie med vaniljeostekrem. Første forsøket ble en liten kake, og den ble jeg veldig fornøyd med. Jeg lager derfor en større kake som jeg skal ha i butikken i morgen. Det er jo lørdag og da forventes det kake.”

Det er alltid en baktanke med det hun baker. Ikke bare lokker fersk bakst og søte kaker lokalbefolkningen til butikken med påfølgende salg og hyggelig selskap for hennes del. Lørdager har blitt fast «kakedag» i butikken, men det hender selvfølgelig at eksperimenteringen hennes får utløp midt i uka også, og da blir det som regel også servert smaksprøver.
Det har blitt mye av dette etter hvert, for hun har funnet ut at ved å bake senker hun stressnivået sitt betraktelig. Eneste bakdelen med bakingen, er at i takt med lavere stressnivå, krymper også klærne hennes i klesskapet.

Mathilde har bakt akkurat denne kaken nå fordi hun vet at sjokolade og vanilje er smaker Espen liker veldig godt. I barndommen pleide moren hans å bake bløtkake med halvparten fyll vaniljekrem og andre halvparten sjokoladekrem.
Denne kaken er ikke akkurat en bløtkake, og hun var ikke ute etter å kopiere moren hans heller, men hun vil så gjerne takke ham for hjelpen med ryddingen, og velger derfor denne måten som hun er helt sikker på vil falle i smak.

Birger står ute i mørket og humøret hans er ikke akkurat på topp. «Hvorfor i all verden skulle gamlingen dekke til jordgulvet med sement?», mumler han misfornøyd for seg selv.
Jordgulvet skjulte diamantene som Birger er desperat etter å få tak i.
Mulighetene for å ta seg ned i kjelleren har ikke vært så mange, og nå har en forventet enkel oppgave blitt alt annet enn det.
«Faen og!»
Frustrasjonen tar overhånd, og Birger kjenner den dystre siden hans prøve å komme til overflaten. Det kan bli farlig å slippe den ut i dagslyset, så nå må han være forsiktig.
Innbruddet hans på torsdagen hadde blitt avbrutt av den kjærlighetssyke guttevalpen, og i tillegg hadde han blitt avslørt av sin egen dumhet. Skitne sko på et rent gulv, hva tenkte han med?
«Nei, heretter skal skitne sko bæres i hendene for å unngå å bli oppdaget.»

Birger innser nå at det ikke vil åpne seg noen ny mulighet for ham i kveld, for det ser ut til at de to turtelduene har tenkt til å holde seg innendørs.
Hadde det ikke vært for tordenværet som er på vei til å brake løs over hodet hans, hadde han kanskje benyttet muligheten til å sette seg godt til rette på åsen utenfor kjøkkenvinduet hennes, i påvente av litt pirrende underholdning fra det unge paret.
I stedet for den usensurerte underholdningen han så for seg ville skje hjemme hos Mathilde, må han ta til takke med å høre på radioen i mørket hjemme.

Han rusler skuffet og ubemerket hjemover, og han rekker akkurat å komme innenfor døra, idet himmelens sluser åpner seg med et kraftig opplyst smell. Tordenværet kan ikke være langt unna. Hans eneste trøst, er at om strømmen går på grunn av været, vil han ikke være den eneste i Liljenes som blir sittende i mørket denne kvelden.

Spenningen etter torsdagen sitter fortsatt i kroppene deres. De skvetter av hver ukjente lyd de hører, og det hjelper ikke at det nå lyner og tordner utenfor.
Det er nok ikke bare spenningen etter innbruddet som sitter i kroppen, men også spenningen dem imellom som ble avbrutt så brått og uønsket.

Mathilde sitrer i kroppen når han kommer ut av badet etter å ha tatt seg en dusj. Han står foran henne bare iført et lite håndkle rundt livet. Han er brun, veltrent og kjekk. Hun klarer ikke å trekke det beundrende blikket sitt raskt nok unna før han blir oppmerksom på henne.

Espen kjenner det umiddelbart på seg at hun også har lyst til å finne tilbake til stemningen de var i torsdag kveld, og etter å ha kledd på seg, fyrer han opp i peisen, mens hun rydder opp på kjøkkenet etter kakebakingen.
Idet hun drar kluten over kjøkkenbenken for siste gang, kjenner hun to sterke armer komme smygende rundt livet sitt, etterfulgt av en stemme som hvisker inn i øret. «Du lukter godt».
Det er ikke så mye som skal til. Hun blir helt mo i knærne, og kjenner lengselen fra torsdagen fylle kroppen hennes igjen. Lengselen får henne til å slippe alle hemninger, og hun snur seg mot ham og kysser ham intenst og lenge. De varme leppene hans sender ilinger gjennom hele kroppen hennes. Ilinger som får henne til å slippe ut et høyt stønn av ren nytelse.

Espen løfter henne opp og bærer henne bort til peisen hvor han har lagt ut sofaputer for å gjøre kvelden mest mulig komfortabel for dem begge.
«Jeg har lengtet etter deg siden torsdagen», hvisker han hest.
Kyssene og kjærtegnene deres er så intense at hun må hive etter pusten.
Det er lenge siden hun har følt seg så full av lyst og begjær. Espen har vekket noe i henne, noe som har ligget i dvale i 5 lange år.
Sakte kler han av henne kjolen og kjærtegner brystene hennes. Det tar ikke lange tiden før brystvortene stivner og hun sukker lett. BH’en forsvinner raskt, men han tar seg lengre tid når han kommer til trusa. Han følger trusekanten med lekende fingre og når hun bøyer hodet bakover av utålmodig forventning, lirker han henne ut av den også. Fjærlette berøringer leker seg over hele kroppen, helt til hun blir liggende å skjelve og stønne av himmelsk vellyst.
Espen elsker synet av henne der hun vrir seg i nytelse, og han er ikke sen med å få av seg klærne sine.
Mathilde nyter synet av ham mens han kler av seg. Han fortsetter å kjærtegne henne mens han fyller henne med varmen sin, og når han trenger seg inn i henne, føler hun seg fullkommen.
Hun ønsker at hver eneste bevegelse aldri vil ta slutt.
Kyssene er hete, begjæret pulserer og slørete blikk møter hverandre.
Eksplosjonen nærmer seg, og de når bristepunktet sammen.
Lykkelige og tilfredsstilte, sovner de i hverandres armer.

Tove Holter - matblogger - forfatter - maler

Skriv ut

RELARTERTE SAKER...

ingen kommentarer

legg igjen en kommentar