Tre medlemmer i familien har akkurat kommet hjem fra en tur til London. Foruten meg som var i London på klassetur når jeg var 13 år, var det ingen av de andre som hadde vært der før. Jeg må innrømme at jeg ikke husker så mye fra byen når jeg var der, så dette ble som et førstegangsbesøk for min del også.
Før vi reiste, ønsket jeg på forhånd å finne restauranter som vi kunne besøke. Mitt ønske for turen, var å få smake Beef Welllington. Jeg har hatt lyst til å smake dette siden jeg så Gordon Ramsay lage den i et TV-program for flere år siden.
Jeg liker å planlegge, om enn ikke i detalj, hvor og hva vi skal gjøre, i hvert fall når man ikke har så mange dagene på seg. På tross av min trang til å ha en viss oversikt, ble vi enige om å ikke planlegge altfor mye, og konsentrere oss om små områder av byen hver dag.
Fredagen ruslet vi i Soho. Jeg fikk gått innom sjokoladecaféen og -butikken; Choccywoccydoodah. Nå har jeg vært der…
Som tidligere nevnt, hadde jeg sjekket ut noen restauranter før vi dro, og plutselig lyste et skilt mot meg: Heddon Street.
«Hit skal vi», sa jeg og dro med meg en overrasket ektemann og yngstemann.
Bord for kvelden ble bestilt, og strålende glad og fornøyd gikk vi (i hvert fall jeg) videre.
Resten av dagen gikk med til å la inntrykkene og stemningen synke inn mens vi vandret rundt i Soho’s gater.
Tiden for middagen var inne, og vi ble tatt i mot av en veldig hyggelig mann som viste oss veien til bordet vårt. Siden Beef Wellington tar lang tid å forberede, var dette det første han nevnte for oss. Heldigvis ville mannen min prøve denne sammen med meg, så kveld så nå enda lysere ut.
Mens minstemann sjekket menyen, ble det (ikke av meg) nevnt at jeg var matblogger. Vi tenkte ikke mere på dette. Etter en stund kom det en veldig hyggelig dame til bordet vårt. Hun sa at hun hadde hørt at jeg var matblogger, og lurte på om jeg ville komme ned på kjøkkenet for å se Chef Luke Ferguson skjære opp vår Beef Wellington. Ektemann og yngstemann var også inviterte ned. Med stjerner i øynene fulgte vi etter Claire ned. Gjett om jeg var glad.
Jeg fikk tatt bilder mens vår Wellington hvilte seg for det store øyeblikket.
Etter avdukingen, ble vi vist tilbake til bordet for å kunne nyte den deilige maten. Angret jeg på at jeg bestilte Beef Wellington? Nope!
Dette var godt, og nå fikk jeg lyst til å prøve meg på dette selv. Vi får se hvordan det vil gå…
Til dessert ble det Crème brûlée med friske jordbær og jordbæris, sjokoladefondant med popcorn-is og små marengstopper fylt med krem og bringebær. Dette var like godt som det ser ut som.
Når vi var ferdige med å spise, kom Claire nok en gang bort til bordet. Denne gangen lurte hun på om jeg ville ta bilde sammen med Chef Luke og hans kolleger. Dette kunne jeg ikke si nei til, og både yngstemann og ektemann ble med ned for en fotoseanse.
En fantastisk middag og opplevelse var slutt. Denne kvelden vil vi huske lenge. Tusen takk!
